Etter en samtale med Frank Olsen og Per Sørdal, tidligere lærere på Fiskerifagskola, kunne vi laget både ett og to (og kanskje tre) filmmanus. 

Vi møter Frank Olsen og Per Sørdal utenfor Fiskerifagskola en junidag, og praten og mimringen mellom de to starter allerede før vi har gått inn døra.

Frank Olsen var kokkelærer, Per Sørdal lærer i navigasjon og senere inspektør. Veteranene, som de selv kaller seg. Med sin rett, for begge startet nemlig opp på Fiskerifagskola i 1975. 

Det er nok mange som hadde hatt glede og interesse av å være flue på veggen på det gamle lærerværelset under denne samtalen. Og denne teksten kunne ha handlet om mye forskjellig, med mange ulike historier.

Den kunne ha handlet om historiene om to liv til sjøs, både i Europa og Afrika og rundt omkring i hele verden.

Vi kunne ha fortalt historien om Frank 15 år, som sluttet på skolen for å jobbe på båten Christian Radich. En 15 åring som fikk streng beskjed fra sin mor om at hvis han skulle ut så ble det i byssa, ikke på dekk der det var fare for liv og helse. Og på grunn av akkurat det ble mat- og kokkelivet retningen for han.

Det kunne ha handlet om Per som én gang var ute på sjøen i 33 måneder i strekk, og når han kom hjem kjente ikke barna hans igjen sin egen far.

Vi kunne ha skrevet om at en lærer ved skolen ikke hadde førerkort, slik at hver uke da han skulle til Ure for å ha forelesningen måtte taxien kjøre han. Taxien gjorde det svært godt og kunne visstnok skifte ut hele bilparken sin.

Vi kunne ha fortalt mye om hvor store endringer som har skjedd innenfor sikkerhet på båtene.

Og i samme slengen kunne vi ha fortalt om haien som hadde en fast rute rundt båten, til et fast klokkeslett, når de lå til kai.

Og gjett om den kunne ha handlet om pirater som kom seg ombord med hjelp av tau, som sendte jentepiratene i lugarene slik at ingen av mannskapet kom på dekk. Og redningen ble nattevakter som skylte piratene over bord med spylerslange. En av hovedpersonene i denne teksten har selv skylt folk over bord. Men det er som sagt en annen historie.

Eller når de ble for lenge borte til sjøs og rederiet inviterte kjerringene ombord for å holde motivasjonen hos mannskapet oppe en stund til.

Det kunne godt å ha handlet om turene fra Europa til Afrika. Der katolske prester fra franske kolonier var passasjer, med et mål om å predikere i Afrika.

-

Som du forstår så er det to hardbarka sjømenn vi møtte en junidag på Gravdal. Som ved flere tilfeldigheter - og med et brennende engasjement for sitt fag - havnet som lærere på Fiskerifagskola.

For Frank Olsen, som tidlig på 70-tallet bodde i Bergen og jobbet som kokk på en stor institusjon for utviklingshemmede, var spørsmålet om han skulle til sjøs igjen? Med nesten et helt liv på båt kjente han en naturlig dragning til det livet, men med familie og en ny hverdag bestemte han seg for å søke på stillingen her på Gravdal.

Fundamentet på Fiskerifagskola den gangen var linjene Fiskebåtskipper (10 måneder), Fiskebåtstuert (5 måneder) og motorpasser. Det var lærer til Fiskebåtstuert-linja Frank endte opp med å søke på da han fant en jobbannonse i avisa en dag han var hjemme på sommerferie i Lofoten.

I 1975 kom altså 4 stykk nye lærere til skolen samtidig. Frank, Per + Karl Johan Paulsen (navigasjon) og Stein Ljodvar Juul (biolog). På den tiden var det totalt 40 personer på skolen med elever og lærere.

Både Frank og Per trekker frem fordelene og godene med å få studere gratis inkludert kost og losji, og noen av elevene søkte nok kun for å få opphold ei stund - men de mener at flesteparten allikevel søkte seg inn på grunn av interessen for fagene.

Et kriterie for å bli lærer på Fiskerifagskola i 1975, var ifølge Per Sørdal at de selv måtte ha gått på skolen, og for å komme inn på både fiskeskipper og fiskebåtstuert måtte de ha fartstid på båt.

Etter hvert ble fiskebåtstuert til kokkelinje (10 måneders kurs). Det ble da det vi kjenner som Maritim kokkeskole (utdannet kokker til sjøs) - etter endt kurs fikk de kokkesertifikat.

Vi ser de to få både stjerner i øynene og noe lengselsfulle blikk når de snakker om fortiden. Samtidig er det mange røverhistorier, minner som kommer, samt at de syns det er rart å sitte på sitt gamle lærerværelse i tomme lokaler.

Frank sin skildring fra da han bodde på skolen gjør inntrykk på oss, der han forteller at han sto på verandaen i 3.etasje på kvelden, mens han lenet seg over rekkverket. Det var mørkt, med lys over Leknes og Gravdal, der følelsen av å være tilbake på båt slo inn. Plutselig var han tilbake til Karibien der de lå på leia og ventet på los.

Vi ser det klart og tydelig for oss og skjønner sammenligningen. Med oss ut fra skolen tar vi med oss et fint møte mellom mennesker, nye spennende historier og sterke inntrykk.

Takk for at dere delte, Frank og Per!